Klosterets historie

000738-2
Foto-affresco-sala-2
000727-2
000712--2

Klosteret ble bygget i år 1158 og fikk navnet etter Sankt Peter.
Det tilhørte Benediktinerordenen, og ble i 1177 et abbedi med mer enn 100 kirker under seg.
Sannsynligvis ble klosteret bygget som hvilested for pilegrimene som kom fra Roma og reiste igjennom Umbria på vei til Palestina.

Røtter fra romertiden

Klosteret ligger ved den gamle romerske veien Via Flaminia, som fører fra Roma ut til Adriaterhavet, hvor pilegrimene gikk ombord i båtene for å fortsette reisen til Det hellige land. Veien var pilegrimsvei opp til det 14. århundre.
Mye av klosterets historie er ukjent, men vi vet at det var en dramatisk tid da byene var små stater som kriget mot hverandre. Ødeleggelsen av byen Trevi i år 1240 gikk også ut over klosteret, og det var på denne tiden legenden sier at klosteret ble besøkt av Sankt Frans av Assisi.

Den hellige Frans i klosteret

Da Sankt Frans av Assisi besøkte klosteret, fikk han ikke sove etter kveldsbønnen – han følte at hans ånd ble påvirket av det onde. Han gikk ut i natten, gjorde korsets tegn og sa: «Jeg er klar til å kunne tåle all slags lidelse slik vår Herre gjorde.» Den vonde følelsen forsvant, og Frans gikk tilbake til sengen og sovnet rolig.
Neste morgen ba munken Pacifico sammen med Frans foran trekorset over alteret. Tradisjonen sier at munken hadde en visjon hvor han så flere troner i himmelen. Blant disse var én spesielt stor og strålende, og munken hørte en stemme som sa: «Dette var tronen til Lucifer, i hans sted vil Frans sitte.
Episoden vises i Basilica di San Francesco, kirken i Assisi.

Flere pavebesøk

Klosteret forfalt, og munkene ble fattige omstreifere. Pave Innocenzo VIII overdro i 1484 klosteret til Benediktinerordenen Olivetanerne fra Monte Oliveto.
Klosteret ble nå utbygget og utstyrt for å motta pavebesøk. Klostergangen og brønnen ble bygget – rundt klostergangen kom en buegang med 19 steinsøyler, og rett over, i 2. etasje, ble det reist en søylegang med 38 søyler.

Vinkjeller og oljepresseri

I 1494 kom vinkjelleren, oljepresseriet og dyrestallen. Refektoriet, spisesalen i 1. etasje, ble bygget i 1507, samtidig med salene til abbeden. Dormitoriet, sovesalen, kom i 1518. Ved pave Paolo III sitt besøk i klosteret i 1545, ble muren rundt urtehagen satt opp. I 1585 ble abbediet på nytt «modernisert» med småceller i 2. etasje. Konstruksjonen av abbediet var nå ferdig.
I en krønike fra 1600-tallet kan man blant annet lese: «Munker som levde et riktig liv i kjærlighet, var et godt eksempel og til nytte for folket.»
Olivetanermunkene levde og arbeidet her fredelig inntil Napoleon kom og fordrev dem i 1810, Siden da har det vært i privat eie.